It`s time...

Det er nå det skal gjøres, vi er inne i mulighetenes tid. Den som våger der andre tviler, forandrer verden. Den gamle råtassen, kanskje den røffeste av dem alle, Mr John D. Rockefeller sr, bygget den største formuen verden har sett, på en enkel regel. Når oljeprisen går nedenom og hjem, og det ikke er en kjøper igjen, så kjøp, kjøp, kjøp. Pantsett alt du har, og lån alt du kan. Olje må vi ha og prisen stiger igjen - det gjaldt for 100 år siden og gjelder også i dag.

Når alle frykter, frykt intet. Når derimot ingen frykter, så frykt. Så enkelt og så vanskelig.

Naprapat versus legghinnebetennelse 1 - 0

Naprapaten kunne sine saker den skal han absolutt ha. Legghinnebetennelsen jeg slet med og som er typisk for de som kjører på litt - hva er nå ellers poenget med treningen - skyldes det "kvasse" leggbenet som gnisser mot benhinnen når en løper. Jo mer en tar i, jo kraftigere gnissninger blir det selvsagt.

Kraftig massasje så tårene spratt og et visst innslag av elektriske støt gjorde underverker, og nå kjennes det veldig bra ut. Jeg skal selvsagt ta det litt rolig en stund, men jeg tror jeg tester litt i kveld, jeg.

Så det får heller våge seg at jeg ikke følte meg helt vel der jeg lå i bare bokseren mens en svær, hårete mann oljet inn leggene og masserte i vei så svetten rant, mens jeg klamret meg til benken...

Fisk, fugl eller ål?

Har du sett på maken til langstrakt merksnodighet som fant det for godt og bli nappet i ryggen av min dorge midt på lyse dagen i dag?

Jeg satt nærmest og halvsov litt utenfor alfarsjøvei da det nappet i snøret og ganske raskt kom et lang gispende nebb til syne over ripen.

Vi var nok like forundret begge to - jeg har bedrevet kontinuerlig hobbyfiske rundt her hele mitt liv, uten at jeg har støtt på denne mystiske kloningen før.

Veldig moro var det og nå har jeg funnet ut at det er snakk om en Horngjel (lat.Belone Belone) og at den slett ikke er så sjelden som jeg trodde.

Skal man ha fatt i denne må en ha utstyret i orden står det her. Så der fikk jeg den..

Har de all verden å si....

Mine halvgamle sko, antagelig tom for gel effekt og luftputesvevestoff for lenge siden. Forståsegpåerne vil nok kunne holde endeløse foredrag om betydningen av skoene for en som løper. Naprapaten min kommer sikkert til å fortelle meg at jeg må oppsøke en klinikk og få skreddersydde sko, med såle som tar hensyn til alt fra hæl til tåballer og hårfarge..

Jeg liker det ikke helt, jeg, og er sikker på at det er av underordnet betyding. Verden er garantert full av folk som flyr av gårde som bare fanden, med alt fra aviser, plastflasker, bordtennisracketer eller kumøkk som sko. Hele Afrika raser vel avgårde uten sko overhodet, med snabelen som en vimpel over skulderen.

Nix, nye sko blir det ikke. Naprapat prat eller ei - de gamle skal slites i filler - sånn er det!

Om å få opp farten

Jeg må se å få opp dampen det går rett og slett for sent med meg. Alt for sent! Jeg må motvillig erkjenne at det antakelig kan ha noen med alderen å gjøre. Selv om topplokket i følge min kone har stabilisert seg på tenåringsnivå så har farten jeg kan flytte kroppen min rundt i terrenget på for egen maskin gått dramatisk ned med tiden.

Jeg finner det helt naturlig å sammenligne dagens rundetider (400m bane) med det jeg hadde som 19 år gammel rekrutt på Gardermoen. Jeg har ingen interesse av å vite hva andre halvfeite 40 åringer makter - jeg vet hva jeg var god for og maskinen må da være mulig å pusse opp....

Det er jo ikke til å stikke under en stol at det var en litt molefunken supermann som fløy rundt banen som Lynvingen her en dag bare for å oppdage at den ene max. runden min ble løpt betydelig senere en rundetidene mine på 3000 m fra den gang da..

Jeg finner meg ikke i det ganske enkelt og angriper dette snigle tempoet med alt jeg har. Det blir kortere intervaller 30s. i max tempo og 15s rolig - til jeg ligger der som det fossilet jeg er. Turbotips mottaes med stor takk - her står det ikke på viljen, for bare håpe Naprapaten holder leggene i sjakk og ikke i matt..

Frisk som en fisk...

Bank i bordet og spark i taket syk er jeg aldri! Ignorerer jeg romjulen 1986 hvor jeg rett og slett ble sengeliggende 2 dager på rad, jeg har bilder av det - et grusomt syn, så er jeg praktisk talt aldri syk. Det takker jeg min skaper for i aftenbønnen hver kveld - for jeg vet hva det er å være syk.

Når det er sagt så har det ikke manglet på selvpåførte skader i ymse varianter og jeg kan vel bare takker den samme skaperen for at jeg forsatt spretter rundt som om ingenting skulle ha hendt. Hadde jeg vært en smukkas hadde det her passet med at lykken står meg bi, men så smukk er jeg ikke. Jeg er robust jeg, den skal jeg ha.

Så til den "spennende" saken det har seg nemlig slik at jeg har fått noen mindre lidelser som jeg, som frisk, kan kose meg med som en annen karamell. Som alltid er det selvpåført. Denne gangen dreier det seg om smerter på forsiden av leggene langs leggebeinet, mest på høyre benet men også på venstre. Det henger nok sammen med intensiv og tildels hysterisk løping på hardt underlag.

Intensiv forskning blant andre toppidrettsutøveres lidelser på nettet her har gitt meg svaret - selvpåført benhinne betennelse.

Leges mest effektivt av en Naprapat sier ekspertisen...

Naprapat er også noe viser det seg altså, og jeg, min heldig gris, har fått min egen og har time på mandag.

Det går mot siger - tror jeg..

Som fordums spreking, faller jeg hele tiden tilbake til gamle fornøyelser som dreier seg om å utsette kroppen for utfordringer den hadde glemt var påkrevd. Den protesterer tildels høylytt, litt etter hvor lenge det er siden sist, men gir seg som oftest. Oppe i kontrollsenteret fungerer det motsatt, der kommer protestene etterhvert som tiden går, uten at kroppen får kjørt seg.

Dette er forsåvidt en grei ordning, selv om jeg skulle ønske at kontrollsenteret opprettholdt et kontinuerlig press. I år slakket det av i februar, med det resultat at kroppen gasset seg og hadde fete tider helt frem til 21. juli.

Da var det brått slutt, og kontrollsenteret tok i bruk sin skarpeste våpendrager -konkuransemannen eller "barnet" som ikke tåler å tape.

Den spreke sersjant-datteren (21)fikk en todelt veddemåls pakke;

i) Førstemann som innen 31/12 oppnår 15% forbedring på 3000m

ii) Førstemann som innen samme dato går ned 10% i vekt

Vinner heder og ære og 1000 kroner pr. del, hvor pengene selvsagt er helt underordnet...

I går 12/10:

Ned fra 94,4 kg til 85,9 kg, kun 1 kg fra seier..

3000 mtr ned fra 13,55 til 12,37 (i blæst og regn) - vinner på 11:45

Jeg tror det går mot siger, men aner ikke status på avkommet som streber livet av seg oppe i Kirkenes - det tenker jeg mye på når 4x3 øktene nesten tar knekken på meg...

Update 19/11:

Sorry RC, men i dag veide jeg kun 84,4 kg og har da gått ned nøyaktig 10 kg og sigeren er min på det feltet - skal du ta meg på løpingen så må du bruke gubben som hare og rase ut i løypene fortere en fanden! Lykke til begge to.