Mine halvgamle sko, antagelig tom for gel effekt og luftputesvevestoff for lenge siden. Forståsegpåerne vil nok kunne holde endeløse foredrag om betydningen av skoene for en som løper. Naprapaten min kommer sikkert til å fortelle meg at jeg må oppsøke en klinikk og få skreddersydde sko, med såle som tar hensyn til alt fra hæl til tåballer og hårfarge..
Jeg liker det ikke helt, jeg, og er sikker på at det er av underordnet betyding. Verden er garantert full av folk som flyr av gårde som bare fanden, med alt fra aviser, plastflasker, bordtennisracketer eller kumøkk som sko. Hele Afrika raser vel avgårde uten sko overhodet, med snabelen som en vimpel over skulderen.
Nix, nye sko blir det ikke. Naprapat prat eller ei - de gamle skal slites i filler - sånn er det!
1 kommentar:
Du har helt rett i dine betraktininger rundt den overdrevne oppemerksomheten rund gel, luftputer, pronasjon og annet jævelskap. Når du løper med en oppbygd sko er det langt lettere å skade seg, i tillegg er det et faktum at en ikke får trent fotbladet og underfoten i den grad som er nødvendig for å bygge styrke og utholdenhet for lange herlige turer. Jeg tror at dersom "vår herre" hadde ment det var nødvendig så hadde han skapt oss med sko på. Det gjordet han ikke. Jeg heier på deg! :)
Legg inn en kommentar