Orden i sysakene

Jeg liker veldig godt å ta vare på tingene mine, spesielt klær og sko, men også kniver og våpen etc. Jeg er ikke av den varianten som er redd for tingene mine, i den forstand at jeg tripper nervøst rundt og piper av angst hvis noen i min nærhet er litt uvøren i stilen. Tvertimot er jeg litt uvøren i stilen selv og ikke sjelden er det noen som piper når jeg nærmer meg...

Men dette skal handle om å ta vare på ting. Akkurat her skal det handle om skjorter. Jeg elsker å kjøpe skjorter og favorittene er Van Laack, Eton og til hverdags og jakt noen totalt uslitelige Marlboro skjorter.

En ser her at jeg ikke haiker med butleren til Hagen, når han flyr rundt med snippene hans, for å få meg noen skreddersydde skjorter i Jermyn Street. Gudene skal vite at jeg har lyst. Men foreløpig er jeg ikke den ligaen, selv om jeg har fått sydd meg noen skjorter i ny og ne. Jeg mistenker forøvrig skredderne jeg har stumpet over, for å ha røykt både nål og tråd. Min erfaring er at skjortene som jeg nevner over, holder utrolig lenge og jeg har skjorter som er minst 10-12 år gamle, som er like fine og som jeg stadig bruker.

Det som er veldig hyggelig er å ta vare på skjortene. Jeg syr, jepp syr! Jeg elsker å passe på at knappene sitter godt, fjerner de gjerne og syr de i igjen - på skapela vis. Har jeg i et basketak med naboen, dennes hund eller andre fysiske hindringer kommet i fare for å få en rift eller ti, så strener jeg til verket med stor besluttsomhet. Og koser meg.

Her skal det selvsagt ikke stikkes under en stol at jeg har gått, og forsatt går, i kyndig lære hos svigermor. Hun kan, uten problemer, trylle frem en smoking av en utslitt snåtteduk på et øyeblikk. Utrolig moro. Nå nettopp tok jeg eksamen i knapphullsting som er nydlige sting som egner seg utmerket til penere reparasjonsarbeider.

Ingen kan se at den skjorten jeg i dag spankulerer rundt i ble kjøpt til 30 års dagen min. Ingen vet at jeg har stelt med den og reparert den 5 ganger de siste 13 årene. Men jeg vet det og kan kosene meg med bildene fra festen fra den gang og ser der en smørblid og svært optimistisk "ungdom" som liker å kjøpe fine ting.

Når skjortene til slutt dør så får de et langt liv i det hinsidige nemlig oppe i skopusse skrinet mitt - det skal jeg fortelle om en annen gang...