Mobb en kakse - han fortjener det nok!

Hva er det med oss i dette landet når det kommer til folk som lykkes med butikkene sine? Hvorfor forlater fornuften våre ellers så trauste sinn når vi leser om de som er flinke med foretninger? Trykk på linken og se hvor storartet brorparten av kommentatorene synes det er, hvis det viser seg at meglerbransjen har bommet på regelverket og nå får en kjempesmell på skatten.

Se hvor vilt det begeistrer mange, når disse menneskene, som omtales som svindlere fordi at de har lykkes, taper saken sin, for ikke å nevne hvis de mistet alt de eide. Hvor flott ville ikke det vært?

Mange husker sikkert forsatt Jaglands angrep på Gjert Wilhelmsen (eier av Royal Caribbean Cruise Lines) fra talerstolen på landsmøtet til AP i 2000. Han hudfletter den over 70 år gamle mannen for at han ikke spretter opp av sofaen for å kommentere en "never ending" skattedebatt i VG. Han får seg til å si "…De må i hvert fall gidde å stå opp, hvis de skal gjøre seg fortjent til noe..." Det roper han ut til det norske folk, om en mann som har jobbet beinhardt hele sitt liv og som sammen med sin bror har bidratt til å skape ti tusenvis av arbeidsplasser og som direkte og indirekte har tilført felleskapet enorme beløp. Problemet er bare at han selv har blitt rik av det - ufattelig rik.

Han kunne sluttet å arbeide før han fylte 30 år og levd på rentene, men han gjør ikke det. Tvert imot så forfølger han nye ideer, lykkes med nye prosjekter og står på hele livet. Veldig mange av disse gjør det. De holder på hele livet, lenge etter at de har mye mer enn de noensinne vil trenge. Det er skaperkraften som er det drivende, pengene blir et middel for å løfte nye ideer, og ikke et mål i seg selv.

Jens Stoltenberg følger det samme sporet, og fikk seg til å gå i debatt med en håpløs politisk amatør som Stein Erik Hagen, og kjørte ham selvsagt sjakkmatt. Folket fryder seg når kaksen mobbes, han har vært storsnutet og kritisk og får selvsagt som fortjent. Jeg kan ikke la være å nevne SV`s Heikki Holmås, som under kraftig press nylig, ble utfordret til å si noe positiv om de næringsdrivende - hvorpå han strakk seg til å være positiv "....bare de ikke tjente for mye..." (frykter han er korrekt sitert...)

I absolutt alle andre sammenhenger jubler vi frem våre beste, om det er slitne skiløpere, bedagelige fotballspillere, svømmere, håndballspillere, sjakkgenier, kunnskapsgenier eller hva det nå måtte være. Vi heier, vi jubler og er stolte som haner når de er best...

Men når det kommer til den grenen hvor graden av suksess enklest måles -i kroner og øre, da er det fanden flette meg nok. Det skal vi ikke ha noe av. Der går grensen. Vi liker de slett ikke, de kan godt mobbes. Det er ikke mennesker med normale følelser det der skjønner du. Kjør på! Men vokt deg for all del for å ytre deg negativt når det gjelder, mørkhudete, homofile, sosialklienter, blinde, døve, etc.etc, der sier vi ikke et negativt ord - selvsagt gjør vi ikke det. Men er de rike, da gjelder ingen regler, kjør på - det er fritt frem.

Så får du krysse fingrene da så ikke din trofaste venn, eller din gode onkel eller kjære mor eller du selv lykkes og får til noe i livet som etter hvert måles i penger. For da blir du en helt annen, nemlig. Du blir nok et kynisk pengemonster uten følelser. Du er uten rettigheter og kan henges ut og mobbes. Når du forsøker å forsvare deg skal vi le rått - klart det, klart det...

Nei, jeg mener IKKE at de skal behandles bedre eller på noen måte annerledes enn noen andre, men de skal da for pokker ikke behandles dårligere heller. Jeg er redd det var du som gjorde det til en folkesport, Jagland. Mulig akkurat det gir prestige i enkelte miljøer, men det er bare mobbing og du er den sterke, selv om de har penger, skjønner du.

Så hva i all verden er poenget med denne hensynsløse mobbingen - hvorfor er det lov å mobbe disse folkene her? Hvor blir det av folkeskikken, hvor plump skal vi ha lov å være her?