Ny jobb - flere muligheter (igjen)

Det dukket opp noen med en spennende jobb til meg her. Jeg hadde forsåvidt en spennende jobb fra før, men utfordringen og mulighetene som ble gitt meg, ble veldig fristende. Så jeg slo til. Jeg elsker forandring, og at det skjer noe, så etter 8 år på samme plass - riktignok i flere forskjellige stillinger, så kjente jeg at jeg var klar.

Så nå sitter jeg her ved kjøkkenbordet og smiler for meg selv. Med mange timer resevert til avspasering så sluttet jeg på fredag - fantastisk.

Det er jo veldig uvant å sitte her en mandag morgen så jeg har begynt på en liten liste over ting jeg nå får tid til, slik at det ikke blir for stille for meg. Først og fremst, så blir den ultimate luksus å kunne trene (løpe) midt på lyse dagen hver dag om jeg vil. Mens alle andre sitter og stirrer inn i skjermene sine, så spretter jeg rundt og synger for meg selv...

Men det er jo fort gjort, så jeg tenkte jeg skulle olje gulvene, gruse gårdsplassen, mure litt, skifte dekk på konebilen, vaske taket, vaske fulgeburet, rydde garagen.

Innimellom skal jeg se James Bond, spise sushi, lese ferdig boken om Potemkin, ta meg en fest - nei ta meg to fester, fryde meg over den nye jobben og surre piggskoene.

Blir det tid til overs så er det rett på sofaen !

Prisen på poteter - ingenting å hente, forbannet!

Jeg har lagt mine planer for å håndtere finanskrisen. Blant annet har jeg endel plen her som skal vike plassen for en større avling poteter - hadde jeg tenkt. Men det var før jeg raste inn på Statistisk sentralbyrås sider og sjekket hvordan prisutviklingen vil se ut fremover. Byrået har en utmerket oversikt som viser prisutviklingen på 100 kg poteter fra 1836 frem til 1999. Og hva skjedde så sist gang det var krise, i 1929? Jo, prisen forble mer eller mindre fullstendig uforandret på hele 30-tallet.

For å være konkret, det er tross alt viktige ting dette her, så var prisen kr 7,76 i 1929, i 1934 var den nede i kr 5,92, før den svingte seg opp i kr 9,21 i 1939. Når vi så vet at den i 1925, før krisen inntraff, var oppe i kr 22,22, ja, så vet vi jo nøyaktig hva vi har i vente her.

Det går mot et potetkrakk, og med de kronene jeg nå holdt på å holde av til settepoteter, kan jeg antagelig kjøpe to ganger den avlingen jeg ville fått. Phuuu, det var nære på gitt...

DN lørdag, Johannes Flø & Sjeiken

Sjeikens Statement til venstre - førstsiden av Johannes Flø til høyre.

Når DN kjører på å lager lettbent lørdagsunderholding for oss, er det er ofte festelige saker som dukker opp. Sist lørdag var underholdningen sentrert rundt en viss Johannes Flø. Han har DN underholdt oss med tidligere, da Flø har en hang til å være litt vel kreativ i sine forettningsmetoder. Noe som til slutt endte med et opphold på vann og brød.

Nå har unge Flø slått seg opp i Abu Dabhi, der sitter han å smatter på en vannpipe og er leder for et milliardprosjekt, og rapporterer direkte til selveste Sjeiken. Det er jo intet mindre enn fantastisk, og det kommer jo forsåvidt også frem i artikkelen til DN, som strekker seg over 8 sider. Men det er selvsagt ikke deres hovedanliggende, selv om de garantert strener rundt i ørkendynene med en seriøs mine, som om de har til hensikt å gi mannen, sjeiken og prosjektet deres en sjanse.

Vel tilbake i gamlelandet snekrer de ihop historien sin. Den var nok 80% klar før de dro, og da er det jo straks lettere og kalle spaden for en spade. Det er selvsagt den "bedrageridømte finansakrobaten fra Ørsta" som omtales, han som Kapital beskrev som "Norges største bløffmaker" og "supersvindler". Her holder det ikke med en enkel faktaboks, nei her må det gnies utover, og hele artikkelen er gjennomsyret av skepsis og mistro. De får riktignok med at sjeiken er kjent med "Supersvindlerens" opphold bak murene. Sjeiken er imidlertid av den oppfatning at alle folk kan gjøre dumme ting som bringer dem i trøbbel, men har dem gjort opp for seg må de få lov å gå videre, sier han.

Men der skiller sjeiken og DN lag gitt! Har du satt det over styr for deg selv her i nisselueland så vil alltid DN være der for å minne deg, og alle du måtte omgåes, på hvilken upålitelig satan du er. Slik at du aldri skal klare å karre deg opp i noe særlig mer enn knestående. Det aller beste hadde vært om du satte deg i en krok, levde på trygd og omkom så fort som råd.

Misforstå meg rett her nå, jeg har ikke begynt å lure på hvordan jeg skal få inn noen kroner i Flø`s siste satsning, men man blir så utrolig lei av disse artiklene. De stinker skepsis og faenskap hele veien - om det er Bach, Røkke, Fredriksen eller hvem de finner det for godt å forfølge. Det ser ikke ut til at det er noe moro for disse journalistene, hvis ikke de kan få spe på med dritt. Litt sol er det vel innimellom - også hos redaksjonen i DN?

Det morsomme og herlige med akkurat denne historien er jo at unge Flø`s kompis i Abu Dhabi "His Royal Highness Sheik Nanyan bin Zayed Al-Nahyan" har kjøpt en helside i denne lørdagens DN. Her kommer han med et "STATEMENT to the people of Norway". Et personlig brev til det norske folk, hvor han på elskverdig vis legger ut om sin unge venn og hans fabelaktige utvikling og betydning for sjeiken de 10 årene han har kjent ham. Oss andre kaller han også for "Dear Friends".

Og med slike kompiser på laget, så tåler han antagelig en støyt den godeste Flø - at han kan kunsten å skape tillit, det kan i allefall ingen ta fra ham...

It`s time...

Det er nå det skal gjøres, vi er inne i mulighetenes tid. Den som våger der andre tviler, forandrer verden. Den gamle råtassen, kanskje den røffeste av dem alle, Mr John D. Rockefeller sr, bygget den største formuen verden har sett, på en enkel regel. Når oljeprisen går nedenom og hjem, og det ikke er en kjøper igjen, så kjøp, kjøp, kjøp. Pantsett alt du har, og lån alt du kan. Olje må vi ha og prisen stiger igjen - det gjaldt for 100 år siden og gjelder også i dag.

Når alle frykter, frykt intet. Når derimot ingen frykter, så frykt. Så enkelt og så vanskelig.