Det er helt umulig å rangere duftene, da måtte de i så fall kategoriseres, og det var jo ikke meningen. Alle har de det til felles at de bringer frem sterke følelser. Her kommer min liste i tilfeldig rekkefølge:
Duften av naust, tjære, garn, båt...
En herlig eim for en strilemann. Jeg ser min farfars gamle årer som ligger der med dype spor etter de digre hendene hans. For et liv - for noen folk det var, og nå er bare duftene tilbake!
Duften av storby om sommeren
En helt egen ubestemmelig lukt. Man kommer ut fra togstasjonen med lyset i øynene og trekker pusten kraftig inn. Luktene utløser en ubeskrivelig blanding av frihet og spenning som bruser i blodet og der, der ligger Paris og venter. Beklager Stavanger - men den duften får du ikke til. På en god dag kan Bergen ha tendenser, men ikke som Paris, Roma, London...
Duften av baby
Kikke inn i mørke blå øyne som er helt ny og som ser skeptisk på deg, kjenne det myke fløyelskinnet mot nesen og den utrolig deilige babylukten. Helt egen og uforglemmelig.
Duften av sjø
Den måtte med, og den måtte få sin egen opplisting. En friskere og mer livsbejande lukt finnes ikke for meg. I fjor løp jeg tur i kraftig motvind nordover kvarven her. Det var i begynnelsen av mai og vinden var kald. Men da jeg sto på enden og kjente den fantastiske og kraftige sjøluften kledde jeg av meg alle fillene og hoppet i havet av begeistring. Det var iskaldt! Jeg ropte og lo for meg selv da jeg dro klære på den våte og forfrosne kroppen igjen - helt suverent.
Duften av asfalt og sommer en sensommer kveld
En lang motorsykketur som starter en slik kveld er en reise i dufter som er helt spesiell. Kombinert med tørre veier og god sikt, så flyr en inn i natten. Luktene skifter hele tiden etter hvor du er; inn i skogene, mellom markene, før en stuper utover mot havet. Temperaturen skifter også; varmt og deilig langs fjellveiene, skarpere luft over bakketoppene, og sakte kommer den kalde natteduften og en kryper sammen og øker farten...
Duften av høst & kokekaffe
Man trasker fjellside opp og ned i timesvis på (ofte) forgjeves utkikk etter viltet. Svett og sliten møtes man og segner om i hver sin lyngtue. Noe så deilig som å kjenne duften av nykokt kaffe blande seg med alle naturens dufter der en ligger og dormer er det nesten ikke mulig å komme på - en ligger bare og håper ingen sier eller gjør noe som helst. En vil bare ligge der og snuse.
Duften av kjærestens kropp
Selvsagt, selvsagt og skulle en nå bli tvunget til en overall rangering...
1 kommentar:
Betrakninger som hensetter meg til mange tilsvarende erfaringer fra odørenes rike. Dufter som gir deja vu til erfaringer forankret tilbake i tid. Dufter som har en kroppslighet og et nærmest påtrengende nærvær, hvor den tvinger deg til å være tilstede her og nå - bare for senere å komme tilbake i forkledning. Duften gir deg en vag erindring...minner om noe.
Legg inn en kommentar