Der kom han den slagkraftige og kunnskapsrike Jan Kjærstad med kronikken "den som ligger med nesen i grusen, er blind" i Aftenposten.
Og det var selvsagt solide saker. Debatten fikk en ny snert, selv ble jeg begeistret og takket Kjærstad. Han syntes heller ikke at Min Kamp 1 umiddelbart burde opp på øverste hylle i verdenslitteraturen. Han hadde selvsagt gjort en jobb og kjørte på med saklige argumenter (stort sett) - jeg hadde bare lest boken og luftet mine enkle tanker rundt den.
Og nå kommer du også hoppende Uri, rød om snuten, opprømt og glad. For nå kom Kjærstad til deg og forklarte hvorfor du har hatt slik aversjon mot Knausgård. Så begeistret ble du at du sente han en søt liten mail og takket. Jeg holdt, som du ser, litt mer igjen selv om jeg er tydelig stolt over at Kjærstad kom tassende over på min banehalvdel.
Aversjonen din må sies å være av det underlige slaget all den tid du ikke har orket å lese boken du har slitt slik med. Nå derimot kan du glede deg til å lese boken i trygg forvisning om å få beholde aversjonen din, for nå har Kjærstad forklart deg om trikset til Knausgård og angsten kan slippe taket.
Og vi andre vi forstår så inderlig godt at du ikke plages av misunnelse, sjalusi uhånderlig Knausgård attrå, eller andre av dine mørke sider. Det var bare et triks, phu......
Du godeste hva galt har jeg gjort som havnet i selskap med deg!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar