Latissimus dorsi og handbrekket..

Jeg fikk nylig, for tusende gang, en litt amper og definitivt svært bestemt oppfordring fra min kone om ikke å dra handbrekket så hardt til på bilen hennes. Hun raste avgårde i en lang tirade om hvordan jeg hadde slitt den av på Forden to ganger, det samme med den grønne Toyotaen vi hadde, og for ikke å nevne den gamle blå bilen vi hadde i Stavanger osv osv..

Jeg ble litt stum av dette voldsomme engasjementet og ble sittende og tenke etter. Jeg fann ut hun hadde rett - jeg har nappet av den der forbannede vaieren på alle bilene vi har hatt. Penger koster det jo også, jeg kan jo knapt skifte en lyspære selv.


Det er selvsagt åpenbart at jeg rykker brekket for hardt opp, men det burde da ikke ryke og det gjør det vel antagelig heller ikke for de fleste. Den kvikke leser har nå selvsagt fanget opp at her må være store krefter i sving og det har en selvsagt rett i - men jeg skriver ikke dette for å skryte av min fysikk, mer for å dvele litt rundt denne muskelens utvikling i en stading mer stillesittende verden..

Latissimus dorsi er et fantastisk redskap hvis du skal ro slik min farfar gjorde hele sitt liv og som min far gjorde halve sitt, og som jeg såvidt lærte meg før det var for sent. Det er et fantastisk redskap hvis du skal grave også, eller løfte, hale og dra slik folk flest gjorde før og slik noen få forsatt gjør.

Fra mine gamle arvet jeg denne muskelen velutviklet og fin, og jeg har plaget den i større og mindre grad hele livet uten at jeg tasser rundt med armene rett ut som en annen idiot. Den er der når jeg trenger den og jeg har aldri tenkt på å stille den ut...

Det som er litt forbannet er jo at dagens innretninger tydeligvis går i retning av at denne muskelen er på vei ut, at vi ikke trenger den lenger i noen særlig grad, vi skal ikke ro, grave eller nappe i noe som helst. Dermed så blir hele latissimus dorsien bare en tynn, liten streng som en handbrekkvaier langs siden på kroppen, i stedet for et monster av en stubbebryter...

Med det begrederlige resultat at en som jeg som fikk ro litt, som er middels høy og forholdsvis slank ikke kan kjøpe meg en skjorte som passer. Er den passe lang på armene og rundt livet så kan jeg ikke folde armene på brystet uten at Latissimus dorsi ødelegger skjorten - og nix jeg gjentar; jeg ser ikke ut som Hulken, men skjorter ryker det stadig vekk.

Heldigvis har jeg nå en bil hvor handbrekket spennes med foten, et fotbrekk antagelig, det holder, enn så lenge...